Kort fortalt
Grønn resept var en takst fastlegen kunne bruke for å gi råd om fysisk aktivitet og kosthold i stedet for, eller i tillegg til, medisiner.
Fra 1. juli 2022 ble ordningen slått sammen med røykesluttaksten og heter nå livsstilsintervensjon.
Bruken har økt kraftig: over 360 000 slike konsultasjoner i 2024.
Frisklivssentralene i kommunene gir oppfølging med trening og levevaner. Rundt to av tre kommuner har et slikt tilbud.
Hva var grønn resept?
Grønn resept ble innført høsten 2003 som en egen takst for fastleger. Den skulle brukes til å gi pasienter med høyt blodtrykk eller type 2-diabetes råd om fysisk aktivitet og kosthold, før de eventuelt startet med medisiner. Ordningen var smal, og den ble brukt rundt 35 000 til 40 000 ganger i året.
Ideen var god, men kriteriene var strenge, og legene etterlyste noe å henvise pasientene videre til. Det la grunnlaget for frisklivssentralene, som kommunene begynte å bygge opp fra midten av 2000-tallet.
Fra grønn resept til livsstilsintervensjon
1. juli 2022 ble grønn resept slått sammen med takst for røykeslutt til en ny takst for livsstilsintervensjon. Den kan brukes uavhengig av om pasienten bruker medisiner, og gjelder pasienter som har eller er i risiko for hjerte- og karsykdom, type 2-diabetes eller fedme. Legen kan bruke den inntil tre ganger per pasient i året.
Endringen har virket. Taksten ble brukt over 312 000 ganger i 2023, nesten dobbelt så mye som før, og over 361 000 ganger i 2024.
Frisklivssentralene
En frisklivssentral er et kommunalt tilbud for deg som trenger hjelp til å endre levevaner, for eksempel å bli mer fysisk aktiv, spise sunnere, slutte å røyke eller sove bedre. Tilbudet består ofte av en samtale, trening i gruppe og kurs over noen måneder.
I 2023 hadde rundt 66 prosent av kommunene en frisklivssentral, og 87 prosent av befolkningen bor i en kommune med tilbudet. Helsedirektoratets evaluering viser at deltakerne får bedre livskvalitet.
Hvorfor trening som behandling?
Fysisk aktivitet har dokumentert effekt ved en lang rekke sykdommer. En mye sitert oversikt gjennomgikk forskningen på 26 kroniske sykdommer, blant annet depresjon, type 2-diabetes, høyt blodtrykk, hjertesykdom, artrose og ryggsmerter, og fant at trening kan brukes som behandling ved alle.
Det betyr ikke at trening erstatter all annen behandling, men at den bør være en del av planen for svært mange.
Slik kommer du i gang
Snakk med fastlegen. Fortell at du vil endre levevaner og spør om livsstilsintervensjon er aktuelt for deg.
Sjekk kommunen din. Se på kommunens nettside om det finnes en frisklivssentral. Mange tar imot deltakere uten henvisning.
Start smått. Litt aktivitet er bedre enn ingen. Gå turer, sykle til jobb eller tren i grupper, og øk gradvis.
Nettkurs fra Treningsfysio
Vil du jobbe med dette i ditt eget tempo?
Har du langvarige smerter som gjør det vanskelig å komme i gang? Kurset «Lev bedre med langvarige smerter» gir deg trening kroppen tåler og en plan for dagene det blusser opp.
Se kursetVanlige spørsmål
Finnes grønn resept fortsatt?
Ikke under det navnet. Siden 1. juli 2022 heter taksten livsstilsintervensjon, og den kan brukes for flere pasienter enn før.
Koster frisklivssentralen noe?
Det varierer mellom kommunene. Mange tilbud er gratis eller har en lav egenbetaling. Sjekk med kommunen der du bor.
Trenger jeg henvisning til frisklivssentralen?
Mange frisklivssentraler tar imot deltakere som tar kontakt selv. Du kan også bli henvist fra fastlege, fysioterapeut eller NAV.
Kilder
Helsedirektoratet. Arbeidet i og effekt av tilbudet i kommunale frisklivssentraler: historikk og utvikling. helsedirektoratet.no
Helsedirektoratet. Frisklivssentralane aukar livskvaliteten til deltakarane. helsedirektoratet.no
Pedersen BK, Saltin B. Exercise as medicine: evidence for prescribing exercise as therapy in 26 different chronic diseases. Scandinavian Journal of Medicine and Science in Sports 2015. doi.org/10.1111/sms.12581