Forside / Fagartikler / Ryggsmerter

Ryggsmerter

Ryggsmerter: hva hjelper, og hva kan du gjøre selv?

De fleste får vondt i ryggen en eller flere ganger i livet, og som regel er det ikke farlig. Her er hva forskningen sier om årsaker, behandling og hva du kan gjøre selv.

HK
Henning Karlsen, fysioterapeut Autorisert fysioterapeut · HPR-nr. 10124758
Publisert 09.04.2024 · Faglig oppdatert 25.10.2026 · 4 min lesing

Kort fortalt

Korsryggsmerter er den vanligste årsaken til nedsatt funksjon i verden, men sjelden tegn på alvorlig sykdom.

For de fleste går en ny episode over i løpet av noen uker, men mange får nye episoder senere.

Det beste rådet er å holde seg i bevegelse. Sengeleie gjør vondt verre.

Trening er godt dokumentert ved langvarige ryggsmerter. Bildeundersøkelser trengs sjelden.

Hvor vanlig er ryggsmerter?

Vondt i korsryggen rammer alle aldersgrupper, fra barn til eldre. En stor oversikt i The Lancet viser at korsryggsmerter er den viktigste årsaken til år levd med nedsatt funksjon i verden. De fleste som får en ny episode, blir raskt bedre. Samtidig er det vanlig at plagene kommer tilbake, og for et mindretall blir smertene langvarige.

Hva er årsaken?

For nesten alle med ryggsmerter er det ikke mulig å peke på én bestemt skade som forklarer smerten. Det kalles uspesifikke ryggsmerter, eller lumbago. Det betyr ikke at smerten er innbilt, men at den skyldes et samspill mellom kropp, belastning, søvn, stress og hvordan nervesystemet tolker signalene.

Bare en liten andel har en tydelig årsak. Noen eksempler:

Prolaps og isjias. Mellomvirvelskiven buler ut og irriterer en nerverot, med smerte som stråler ned i beinet.

Spinal stenose. Trange forhold i ryggmargskanalen, ofte hos eldre. Det blir vondt å gå, og bedre av å sitte eller lene seg fram.

Aksial spondyloartritt (Bekhterevs sykdom). Betennelsessykdom som ofte starter før 45 år, med morgenstivhet som blir bedre av bevegelse.

Sammenfalt ryggvirvel. Kan skje ved benskjørhet, også etter små fall eller løft.

Prolaps og isjias

Et prolaps høres skremmende ut, men de fleste blir bedre uten operasjon. En systematisk oversikt fant at mange prolapser krymper av seg selv over tid, særlig de store. Funn på MR stemmer dessuten dårlig med hvor vondt det gjør. Mange uten ryggsmerter har også forandringer i skivene.

Hold deg i normal aktivitet så langt det går, og unngå sengeleie. Operasjon kan være aktuelt ved alvorlige nerveutfall eller når sterke smerter ikke gir seg etter en tid.

Hva hjelper?

Internasjonale retningslinjer er ganske samstemte om hva som bør komme først:

01

Informasjon og trygghet. Å forstå at ryggen er sterk og at smerte ikke betyr skade, gjør det lettere å fortsette med vanlige aktiviteter.

02

Bevegelse og trening. En stor Cochrane-oversikt fant at trening reduserer smerte ved langvarige ryggsmerter. Hvilken treningsform du velger, betyr mindre enn at du gjør den.

03

Psykologiske tilnærminger. Ved langvarige plager kan kognitiv terapi eller lignende, sammen med trening, gjøre det lettere å leve godt med smerten.

Manuell behandling som massasje og manipulasjon kan brukes som et supplement til trening, men ikke alene. Retningslinjene anbefaler forsiktighet med bildeundersøkelser, sterke smertestillende og operasjon, og fraråder sengeleie.

Nettkurs fra Treningsfysio

Vil du jobbe med dette i ditt eget tempo?

Har du hatt vondt i ryggen i mer enn tre måneder? Kurset «Lev bedre med langvarige smerter» gir deg smerteforståelse, trening kroppen tåler og en plan for dagene det blusser opp.

Se kurset

Hva kan du gjøre selv?

Hold deg i bevegelse. Gå turer og gjør vanlige oppgaver, men tilpass mengden de verste dagene.

Bygg opp gradvis. Øk aktiviteten litt etter litt, også når det fortsatt gjør litt vondt.

Varme kan lindre. Mange opplever at varme og avspenning gjør det lettere å bevege seg.

Pass på søvnen. Dårlig søvn og stress gjør smerten sterkere.

Snakk med apoteket eller legen om smertestillende. Bruk dem i en kort periode for å holde deg i aktivitet, ikke som eneste tiltak.

Når bør du kontakte lege?

Varseltegn

Ring legevakt på 116 117 straks hvis du får nummenhet i skrittet eller setet, problemer med å tisse eller holde på avføringen, eller økende kraftsvikt i beina. Kontakt også lege hvis ryggsmertene kommer sammen med feber, uforklarlig vekttap, kjent kreftsykdom, etter et fall eller en ulykke, eller hvis smertene er sterke om natten og ikke gir seg.

Vanlige spørsmål

Bør jeg ta MR av ryggen?

Som regel ikke. Retningslinjene anbefaler ikke bildeundersøkelser ved vanlige ryggsmerter uten varseltegn, fordi funnene sjelden endrer behandlingen og kan skape unødig bekymring.

Er det farlig å trene når ryggen er vond?

Nei. Trening og bevegelse er blant de best dokumenterte tiltakene. Start rolig og øk gradvis. Litt smerte under trening er ikke et tegn på skade, så lenge den roer seg igjen etterpå.

Hvor lenge varer ryggsmerter?

De fleste blir mye bedre i løpet av noen uker. Varer smertene mer enn tre måneder, kalles de langvarige, og da er trening og smerteforståelse ekstra viktig.

Hjelper det med korsett eller belte?

Det er lite som tyder på at belter og korsett hjelper ved vanlige ryggsmerter. Bevegelse og gradvis økende aktivitet er bedre.

Kilder

Hartvigsen J mfl. What low back pain is and why we need to pay attention. The Lancet 2018. doi.org/10.1016/S0140-6736(18)30480-X

Foster NE mfl. Prevention and treatment of low back pain: evidence, challenges, and promising directions. The Lancet 2018. doi.org/10.1016/S0140-6736(18)30489-6

Hayden JA mfl. Exercise therapy for chronic low back pain. Cochrane Database of Systematic Reviews 2021. doi.org/10.1002/14651858.CD009790.pub2

Chiu CC mfl. The probability of spontaneous regression of lumbar herniated disc: a systematic review. Clinical Rehabilitation 2015. doi.org/10.1177/0269215514540919

NICE. Low back pain and sciatica in over 16s: assessment and management (NG59). nice.org.uk/guidance/ng59